Hovedreglene står i én paragraf
Husleieloven § 3-5 er kort, men den avgjør det meste. Depositumet kan maksimalt tilsvare seks måneders leie. Det skal settes på en særskilt konto i ditt navn, med vanlige rentevilkår, i en bank som har rett til å tilby depositumskonto i Norge. Rentene tilhører deg, og du kan kreve dem utbetalt underveis i leieforholdet. Gebyret for å opprette kontoen? Det er utleiers regning, alltid.
Poenget med ordningen er at ingen av dere skal kunne røre pengene på egen hånd så lenge leieforholdet løper. Depositumet er sikkerhet, ikke et lån til utleier.
«Bare overfør til kontoen min» – nei
Dette er den vanligste depositumsfellen, særlig i private leieforhold og kollektiv. En utleier som ber om depositum kontant, på Vipps eller inn på egen konto, bryter loven. Og loven har en behagelig konsekvens for deg: beløp betalt i strid med reglene kan du kreve tilbake med renter, selv mens du fortsatt bor der. Det følger av § 3-7, som også forbyr andre tillegg enn leie, målt forbruk av strøm og vann, depositum og garanti.
Utflytting og femukersfristen
Når leieforholdet er over, skjer utbetalingen via banken, ikke via utleiers godvilje. Krever du beløpet utbetalt, skal banken varsle utleier. Så løper det en frist: dokumenterer ikke utleier innen fem uker at det er reist søksmål om kravet, skal banken betale ut til deg. En sak for Husleietvistutvalget teller som søksmål i denne sammenhengen.
Det betyr i praksis at en utleier som mener du skylder noe, må gjøre mer enn å nekte. Vedkommende må faktisk ta saken til Husleietvistutvalget eller domstolene innen fristen. Skjer ikke det, er pengene dine.
Ett unntak er verdt å kjenne: skyldig husleie kan utleier kreve dekket direkte fra kontoen, men bare når det er avtalt at leien godskrives en konto i samme bank som depositumet står i.
Skader eller normal slitasje?
De fleste depositumskonflikter handler om standen på boligen ved utflytting. Utgangspunktet i § 10-2 er at boligen skal leveres tilbake i samme stand som du fikk den, bortsett fra forringelse som skyldes alminnelig slit og elde. Merker i gulvet etter noen års normal bruk, matte vegger, en sofa som har stått på samme sted: slikt er utleiers kostnad, ikke din.
To ting til er greie å vite fra praksisen i Husleietvistutvalget. For det første er det utleier som må sannsynliggjøre at du er ansvarlig for en skade, ikke du som må bevise uskyld. For det andre gjøres det fradrag for standardheving: ødela du en flekk på et femten år gammelt gulv, kan ikke utleier sende deg hele regningen for et nytt.
Utleier må dessuten fremme kravet sitt innen rimelig tid etter at mangelen burde vært oppdaget (§ 10-3). Et krav som dukker opp mange måneder etter utflytting, uten god grunn, kan være tapt.
Depositumsgaranti: les det med små bokstaver
Flere selskaper tilbyr «depositumsgaranti»: du betaler et gebyr på typisk 10 til 20 prosent av depositumsbeløpet, og slipper å binde hele summen. Det høres ut som en forsikring, men er det ikke. Gebyret får du aldri tilbake, og hvis utleier gjør krav gjeldende og får medhold, krever garantisten pengene tilbake fra deg, gjerne via inkasso. For korte leieforhold med romslig økonomi er vanlig depositum nesten alltid billigere. Og taket gjelder uansett: garanti og depositum kan til sammen ikke overstige seks måneders leie.
Hvis du ikke har penger til depositum
Har du ikke mulighet til å stille depositum, kan du søke NAV om hjelp. Den gis vanligvis som en kommunal depositumsgaranti, altså en skriftlig garantierklæring i stedet for penger på konto, og unntaksvis som stønad til selve depositumet. Vær klar over at garantidokumentene varierer mellom kommuner, og at ikke alle utleiere aksepterer dem.
Er pengene trygge i banken?
Ja. Depositumskontoen står i ditt navn og dekkes av den norske innskuddsgarantien på inntil to millioner kroner per innskyter per bank, renter inkludert. Går banken over ende, får du pengene fra Bankenes sikringsfond, senest tre måneder etter at betalingssvikten er konstatert.